torsdag 13. november 2008

Skolen i digital utvikling - konferanse på Lillestrøm, første dag

Her kommer noen stikkord fra konferansen "Skolen i digital utvikling" jeg deltar på 13.-14. november 2008. Pekere til de ulike fordragsholdernes slides finner du her (alle er ikke lagt ut ennå).

Kunnskapsdepartementet v/ Lisbeth Rugtvedt (statssekretær):
- kartleggingsprøver i lesing og regning på 1. trinn på vgs

- varig system for videreutdanning for lærere, ønsker mer fordyping i fag blant lærerne

- rektorutdanning, 30 studiepoeng, knyttet til praksis. Etterhvert kanskje et krav?

- ikke store nye reformer når det gjelder læreplaner, heller jobbe jevnt og trutt med mindre endringer og utgivelse av veiledende læreplaner

- veilederkorps på beina som skoler som ønsker det kan benytte seg av (f eks sammen med ståstedsanalyse)

Svein-Erik Fjeld (opplæringsdirektør, Hordaland fylkeskommune):
- det er ikke i LMS'ene og ikke på Internett og Web 2.0, men i den sosiale programvaren der elevene kommuniserer at skolen har mest å hente for morgendagens læring.
- ledelse med ikt krever også teknologisk innsikt og forståelse for hvordan ikt er med på å endre samfunnet
- lærerkompetansen er det aller viktigste
- det er ikke IT i seg sjøl som skaper nye former for prakis, men bruken av IT i spesifikke situasjoner
- det er det som skjer i klasserommet og i verkstedet som avgjør om skolen endrer seg
- delingskultur er viktig, radaren må gå hele tida: "hvor skjer det spennende ting nå? - dette må deles med andre"
- viktig å rekruttere medarbeider som også har aktivisert og oppdatert kompetanse på IKT-feltet, hold deg med noen "ravgale" IT-folk!
- utnytt kompetansen for nettgenerasjonen når du setter i gang prosesser, samarbeidstiltak, osv - "teknologi og teknologisk kompetanser er et like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær emne for humanistene." (......, Voss)

Øystein Johannessen og Jan Peter Strømsheim (Kunnskapsdepartementet) - Læringsutbytte og IKT, hva sier engentlig PISA og OECD?
- morsmålsopplæring, matematikk og naturfag ser ut til å profitere på IKT.
- ingen negative korrelasjoner
- brukerne opplever positiv effekt
- lærerne peker på positive effekter ifht grunnleggende ferdigheter og tilrettelagt undervisning
- OECD har ikke hatt no conclusive evidence om positive effekter, men de sier også at de ikke har gode nok metoder for å kartlegge dette
- PISA-scoren går tydelig høyrere jo lengre elevene har brukt IKT
- høy frekvens av bruk av IKT hjemme gir høyere score i de enkelte fag
- det kan se ut som om at ofte bruk av IKT i faget i skolen ikke viser noen bedring i score
- Osloprøven tar for seg diverse aspekter av IKT-bruk (sjekk slidesene for konkrete punkter)
- ICT literacy assessment i Australia forsøker også å kartlegge IKT-kompetanse bredt
Lenke til slides.

IKT i grunnopplæringa. Hvilke anbefalinger har KS i ny eKommuneplan? (Eva Lian, direktør KS utdanning)

- viktig at kommunene og fylkeskommunene har planer, strategier, kompetanse i ledelsen når det gjelder IKT
- noen av de viktigste utfordringene. digitale skiller, helhetlig skoleutvikling inkl ikt, digtal dannelse/nettvett, lite utnytta ikt i fagene, tilgangen til digitale læringsressurser, digital vurdering, ikt og læringsutbytte av dette må dokumenteres bedre, spreding av gode eksempler og erfaringer, ikt i lærerutdanninga
- fire prioriterte satsingsområder:
1. Ledelse
- skoeleier må vise vilje og evne til ledelse og styring og sette ikt og digital koompetanse på dagsorden, både politisk og adminstrativt
- KS krever at vi har rutiner som sikrer at ikt brukes iht læreplanene
- den nye skolelederutdanninga må inneholde digitale emner
2. Kompetanseutvikling
- kompetansekartlegging
- differensiering (forskjellige behov hos lærerne/lederne)
- skolene skal i løpet av 2009 har inkludert og konkretisert digital kompetanse i komp utviklingsplanene
- behov for ressurser til å styrke lærerenes digitale kompetanse + nettverk/arenaer for deling og forskning
3. Digitale læringsressurser
- skoleeier må ha profesjonell bestillerkompetanse
- større fokus på lagring, opphavsrett og personvern
- strategier for anskaffelse av digitale læringsressurser skal ha blitt utarbeida i 2010
- FEIDE skal være klart til 2010
- KS har ønske om at digitale læringsressurser baseres på åpne standarder
4. Digital vurdering
- ikke bare digital eksamen og læringsstøttende underveisvurdering, men også kvalitetsvurderingsverktøy for skolen
- vurdering av skolens digitale tilstand og digital vurdering av eleven skal være på plass, KS bidrar til å utforme verktøy for å vurdere dette

Hvordan kan bruk av digitale læringsplattformer gi bedre læring for elevene? v/Egil Hartberg (HiLi) (Her er hans slides, kan gjerne brukes i arbeidet med å vise lærerne hva ulike deler av et LMS kan brukes til)

- veileder skrivi ved HiLi

- tar fir seg 5 hovedkategorier i LMS; innleveringer, prosess-skriving, digitale samtaler, testverktøy, samskriving

1. innleveringer: oppgaver som formidles digitalt gir mulighet til å koble opp digitale ressurser, kan gi rikere opppg med lavere inngangsterskel. Gir ikke individuelle oppgaver som er tilpassa hver enkelt, men oppgaver som kan besvares på ulike nivåer, kan legge inn tidsfrister som virker mer forpliktende enn en manuell frist, læreren har lett oversikt over hvem som har levert og sjølve innleveringene, kan komme raskere i gang med rettearbeidet - rask tilbakemelding gir god læringseffekt, læreren kan komm rett inn i tekste, letter elevens forbedringsarbeid, kan lage hyperkoblinger mellom innleveringen og nettressurs (f eks gramatikksider), ikke bare skrift - lyd, bilder, animasjon, film, sammensatte tekster - kan leveres
2. prosess-skriving; hele skriveprosessen kan enkelt dokumenteres -respons fra seg sjøl/medelever/lærer (kan gi ros og råd - ikke ros og ris), enkelt for eleven å utvikle teksten (endre, klippe, lime, osv), (sjekk gjerne Hartbergs forslag til arbeidsgangen i prosess-orientert skriving i hans slides). Mappevurdering: elevene samler aller arbeider i digital arbeidsmappe, eleven tar dette over i en presentasjonsmappe, som kanskje også skal ha sluttvurdering, mappevurdering passer godt med den nye vurderingsforskriften (der en ikke skal gi mange tellende deltkarakterer i løpet av året), god underveisvurdering, tetter gapet mellom det eleven klarer aleine og det de klarer med veiledning av andre, dokumenterer samla kompetanse ved avslutningen av opplæringen, tydeliggjør utviklingen
3. digitale samtaler; flytte noen av de muntlige diskusjonene en har i klasserommet over på diskusjonsforum på nettet (f eks i LMS'et), grunnleggende forskjellig å formulere muntlige og skriftlige argumenter, i muntlig diskusjoner er det de elevene som klarer å respondere raskt og de som er ekstroverte som dominerer, i skriftlige diskusjoner er det en helt annen anledning til å bruke den tiden man trenger for å formulere det man mener, og formen passer dermed fint for elver som liker å reflektere, osv, framhever viktigheten av å være aktiv produserende og lære gjennom et samarbeid med andre, får trent opp argumentasjonsteknikk - eksempel på at de som deltar i skriftlige diskusjoner etterhvert også deltar i de muntlig diskusjonenen i klasserommet, en får en opptrening i skriveferdigheter
4. testverktøy; (viser til Horgens gjemmeside og dette tankekartet for mer utdyping), får svar med en gang, flervalgsoppgaver kan være vanskelig å ha summativ vurdering på, men mange av de vanlig prøvene som lages er egentlig det samme - tester kun faktakunnskap, effektivitet ved gjennomføring og retting, mer entydig fokus på det faglige innholdet (behøver ikke å tenke på å skrive pent, stave riktig, hvordan skal jeg svare med helsetning, osv), elevene kan lage slike tester sjøl
5. samskriving; minner om prosessorientert, en skal produsere tekst sammen, fordrer samarbeid og at de hjelper hverandre med teksten, autentisk måte å jobbe på, matcher konstruktivistisk og sosiokulturell læringsteori, krever tett oppfølging fra lærer, (sjekk eks på arbeidsgang i Hartbergs slides),

Norsk selvevalueringsverktøy for skolene (Ottestad, ITU og Egeberg, skolenes IT senter, Tromsø)

http://www.itumentor.no/ (samme brukernavn og passord som i Elevundersøkelsen). Lenken og nettstedet er operativt fra 1.12.08.

Dreier seg om:
- utviklingsarbeid i skolen (omfattende, langvarig, omgripende)
- e-modenhet (på alle nivå og i alle sammenhenger)
- refleksjon og dialog

5 dimensjoner i endring; visjon, kompetanse, insentiver, ressurser, planer. (R Villa, J Thousand, 2000)

BECTAs system (det britiske evaluringssystemet) har gått fra å være refleksjonsverktøy til mer reint målingsverktøy

Uttesting av systemet, erfaringer: ga et positivt ubehag, mye refleksjon i spørsmålene, fikk fram tydelig hvilket nivå skolen var på og hvilket nivå en burde være på, denne undersøkelsen bør involvere store deler av kollegiet - ikke kun tas f eks av skolens ikt-ansvarlige, undersøkelsen er et godt grunnlag til å starte utviklingsarbeid.

Vanskelig å plassere skolen på riktig nivå hele veien, men poenget er ikke å vinne - poenget er refleksjon. En får veiledende tips til hvordan nå neste nivå. En får også framstilt skolens ståsted grafisk.

En måte å gjennomføre en første runde på:
1. ledelsen og en gruppe gjennomfører,
2. resultater spres,
3. diskusjon om holdbarheten i analysen,
4. diskusjon om tiltak,
5. planer og strategier på bakgrunn av dette,
6. ny runde etter ett semester, ett år, el

World Beside - et læringslaboratorium for framtidas skole (Morten Dæhlen, UIO)

Vi fikk innsikt i og blei vist en ny satsning i realfagene som heter World Beside (http://www.worldbeside.com/) (her er slidesene fra presentasjonen)
- et laboratorium og stategispill (mm) med sanntidskommunikasjon
- fram til å er det et energikonsept, men det jobbes også med fornøyelsesparken "Fysikkfryd" og "Livet på Librium", retta mot biologi
- her skal en kunne utføre eksperimenter som en ikke kan utføre i skolehverdagen fordi de er for dyre (f eks kaste ball både på jorda og på månen), for umulige, for farlige eller ulovlige
- en skal både kunne spille og bygge (f eks skal læreren kunne sette sammen til det eksperimentet hun sjøl ønsker, eller bruke noe en annen lærer har laga)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar