torsdag 20. november 2008

Testverktøyet 2.0 i It's learning - kompetanseheving

Vår skole skal jobbe litt neste onsdag med Test 2.0, det nye testverktøyet til It's learning. Her er skrivet jeg la ut i den forbindelse:

I møtetida kl 14.30-16.00 onsdag 26. november har Lederteamet bestemt at det i stedet for vanlig lærermøte skal foregå IKT-relatert kompetanseheving. Etter anbefaling fra It's learning-gruppa blir opplegget som følger:

Mål med økta:
1. Bli kjent med It's learning - verktøyet Test 2.0
2. Alle fag skal ha fått starta arbeidet med å produsere spørsmål i sitt fag som kan brukes av alle faglærerne når de lager tester til elevene.

Hvordan: Alle lærere skal jobbe praktisk med testverktøyet i It's learning ved at de samles fagvis og produserer spørsmål som kan benyttes i det enkelte fag. Dette betyr at de forskjellige faggruppene vil sitte igjen med en rimelig stor bank av spørsmål dersom arbeidet går greit. Disse spørsmålene kan da alle faglærerne fritt benytte i sine tester.

Hvordan arbeidet organiseres i det enkelte fag er opp til fagressurs (gjerne i samarbeid med sin områdeleder). Det kan sikkert være nødvendig å ta en kjapp gjennomgang av Test 2.0 ved starten av økta. Dette kan gjøres områdevis eller faggruppevis. De gruppene som ikke har fagressurs eller annen lærer som føler seg kompetent til å ta en slik kort gjennomgang (og / eller bistå under arbeidet) gir beskjed til Geir Dahlberg snarest slik at vi får organisert dette på en slik måte at alle får en kort innføring i testverktøyet.

Hvilke faggrupper som møter på hvilke rom vil bli sendt ut av nærmeste områdeleder.

Et ark som kan være kjekt å ha er følgende Cheat Sheet, det gir en kjapp innføring i de ti ulike spørsmålstypene og er kjekt å ha foran seg når en skal lage tester. (Skriv det gjerne ut tosidig, så har du alt på ett ark!) Her finner du et oppsett med forslag til hvordan du kan bruke tester pedagogisk.

Dersom du er enda mer interessert i testverktøyet kan du lese presentasjonen til Svend Andreas Horgen som foreleste om testverktøyet på IKT-samling i Drammen i oktober. Hans blogg, Gjemmesiden, har også veldig mye bra stoff om hvordan du kan bruke testverktøyet i It's learning på gode måter. Det er han som har laget Cheat Sheet. Pekerne som er lagt her finner du også i Ansatte hovs / IKT / Hjelp, tips og manualer / It's learning.

To skjermvideoer produsert for anledningen, bør ses i rekkefølge:
1. Introduksjon til Test 2.0
2. Lage spørsmål

NB! Dersom det er noen som har et veldig sterkt behov for å jobbe med annen IKT-relatert kompetanseheving i denne økta må dette avklares med områdeleder så snart som mulig, men vi ønsker at alle skal med - også når det gjelder testverktøyet - på samme måte som denne videoen fra japansk undergrunn viser:

Lykke til med arbeidsøkta!

mandag 17. november 2008

del.icio.us, skolens bokmerkeside og Wordle

Jeg kom over det lille programmet Wordle i gjemmesiden (Horgens blogg), og det ga meg en god anledning til å reklamere litt for Hønefoss vgs' bokmerkeside på del.icio.us som gir deg over 1100 skolerelaterte nettsider, selvfølgelig tagga og organisert av del.icio.us. Wordle gir oss da et kjapt innblikk i hva du kan finne på denne sida. Programmet kan du også bruke når du noterer ned en del stikkord, el.:

søndag 16. november 2008

Presentasjonsprogram - SlideRocket

Jeg har i dag sitti og forberedt meg litt til timene jeg skal ha i morra i Medie- og informasjonsbehandling. Jeg har tenkt å starte økta med en liten presentasjon av emnet (som er Levende bilder, lyd og brukerstyrte tekster). For en stund siden blei jeg tipsa i bloggen til Jan-Arve Overland om et nytt program, SlideRocket, som kan brukes i stedet for f eks PowerPoint2007. Hvorfor ikke prøve dette programmet, da - i stedet for PowerPoint? Ok, det gjorde jeg og her er resultatet:



Jeg har stort sett basert meg på bilder (disse må lastes opp) og litt video (må også lastes opp). Programmet har noen ålreite muligheter som en ikke finner i PowerPoint, og også en del begrensinger (f eks når det gjelder lyd) - i alle fall i gratisutgaven. Det tar selvfølgelig litt tid å bli kjent med programmet, men det er egentlig ganske enkelt når en kommer i gang (greit innafor 20 minutes technology....).

Det er flere versjoner av SlideRockets, jeg har brukt gratisutgaven, men du har også to varianter som koster penger. Dersom du liker gratisversjonen (eller tester ut fullversjonen i 30 dager), så kan det hende du ønsker å betale for å få flere muligheter seinere, da vil en også kunne laste ned presentasjonen sammen med en avspiller til egen maskin slik at en ikke er avhengig av nettet for å få spilt av presentasjonen. En får også mye mer lagringsplass ( 1Gb i stedet for 250Mb).

fredag 14. november 2008

Skolen i digital utvikling - konferanse på Lillestrøm, andre dag

The Future is not what it used to be...

Andre dag starta med Mike Butler fra Djanogly City Acadamy, Nottingham, England. Jeg var på studietur til denne skolen i januar 2008, og lagde bl a denne videoen:


Mike Butler beskriver hva slags skole Djanogly er og hvordan de jobber, sett fra et ledelsesperspektiv. Han snakker også mye om forskjellen på hvordan læring skulle foregå før og hvordan det bør foregå nå.

Punktene kan leses i hans slide som jeg legger lenke til så snart dette er lagt ut. Han viser film fra http://www.britishpathe.com/, det digtalt filmarkiv. Lenken er ikke til filmen, men til nettstedet.

Noen kjappe stikkord fra hans foredrag og samtalesesjonen etterpå:
- gått fra at det er tilfredsstillende med en datamaskin pr 50 elever, via en pr 12 elever, til en pr 6 elev, osv og nå til minst en datamaskin pr elev (ulike maskiner til ulike gjøremål)
- Tom Bentley (1998): paradigmeskifte, fra fokus på institusjonen Skole til fokus på den enkelte som skal lære; "personalisation" (sjekk også lenke Mike Shampells, ang mobile disrupted learning - "I never let school get the way of my learning") Jeg legger ut peker når slidesene foreligger
- lærerne bruker mindre tid på å foreleser (men foreleser forsatt noe) og er mer "a guide on the side", en veileder
- skolen har de siste 5 årene satt av to timer fredager til kompetanseheving, gjerne leda av ivrige lærere eller elever som kan mye om emnet
- har et nytt Year 7 (11 år gamle) Basic Curriculum, med fokus på
- film viser gode bruksområder for tablet-pc'er (HP har en 12' som virker bra, Djanogly bruker Toshiba)
- eksamensresultatene har blitt forbedra betraktelig, men det er ikke bestandig lett å måle effekten av det å ta i bruk f eks IKT, det er så mange variabler, han gir et eksempel: når radioen kom, var det ingen som stilte spørsmål om vi skulle ta det i bruk....
- han fikk spørsmål om hvordan utvilke lærernes digitale kompetanse; punkt 1 var det å sette av de to siste timene på fredager (når elevene lærte minst) til kompetanseheving, jobba på tvers og det var like mye sosial samling som faglig, en del av tida brukes til ikt, men også mange andre emner, de lærerne som ikke har basiskunnskapene får kjappe kurs slik at de kan henge med, utvikler videoer som viser hvordan du kan bruke ikt i undervisninga, teknisk hjelp er viktig, det samme er teamarbeid, årlige målinger
- spørsmål om bruk av ikt på eksamen, samme problem i England, noen forsøk med mappevurdering, ellers er det trad eksamen, men eksamensresultatene er bedre sjøl om de ikke bruker ikt til eksamen
- det er ikke fagene i seg sjøl og prestasjonene i disse som interesserer mulige arbeidsgivere, det er de forskjellige grunnleggende ferdighetene og andre ferdigheter (se slides) som er interessante, sjekk også Holt, J (69) sitt sitat: "Raising youngsters on a diet of innovation will mean that they are comfortable with change per se, and shall be fundamentally adaptable; knowing how to behave when they don't know what to do, which is the true test of intelligence"
- bruker mindre penger på lærerstab og mer på ikt - har altså en stor stab med støttepersonell
- tett samarbeid med universiteter, Microsoft og Toshiba gjør at en er oppdatert på utstyr og hva en trenger
- de tester nå ut "blade pcs" ("thin clients on steroides")
- de har stor teknisk stab, egen webutvikler og på pedagogisk bruk av ikt
- as a school, don't follow the path, go out in the field and make a trail"
-

her er noen av lenkene han pekte til (flere kommer...):
http://education.qld.gov.au/corporate/newbasics
http://www.becta.org.uk/

GoogleApps (v/Jesper G Stromholt, Google Enterprise Nordic)

- 7-8 år siden var ca 500 millioner på nett, i dag er 1 milliard, om 3 år er 2 milliarder på nett
- forventninger til det som er på nettet: kunnskapsdeling, gruppefelleskap, hurtighet, nårsomhelst, hvorsomhelst - dette samsvarer ikke alltid med det som møter dem på skolen
- et av googles mål er å gjøre tilgjengeligheten for det som skjer på nettet enkel for skoleledere og lærere, og at det skal være plattformuavhengig (GoogleApps, standard edition for privatpersoner, alt gratis / GoogleApps, eductation edition, som kan tilbys til elever og ansatte i skoleverket - også gratis og uten reklame, Google håper at positiv oppfatning av varemerke gjør at de tjener penger på det i framtida)
Google Apps, education edition:
- ikke reklame
- 7,2 gb diskplass
- eget domenenavn
- 24x7 administrator support
-avanserte integrasjonmuligheter

www.google.com/a/edu

To eksempler på sider som er laget i GoogleSites:
http://www.kainoshealth.net/
http://www.extremesurvive.com/

Digital dømmekraft (v/ Kjersti Fjørtoft, UiTromsø)

Veldig generelt foredrag om personvern.

Eksternalisering og internalisering: En kulturhistorie om læring? (Thomas Hylland Eriksen)

Ikke spes takknemlig å referere, jeg avstår derfor....

Her ligger slidesene fra presentasjonene (alle er ikke lagt ut ennå).

torsdag 13. november 2008

Skolen i digital utvikling - konferanse på Lillestrøm, første dag

Her kommer noen stikkord fra konferansen "Skolen i digital utvikling" jeg deltar på 13.-14. november 2008. Pekere til de ulike fordragsholdernes slides finner du her (alle er ikke lagt ut ennå).

Kunnskapsdepartementet v/ Lisbeth Rugtvedt (statssekretær):
- kartleggingsprøver i lesing og regning på 1. trinn på vgs

- varig system for videreutdanning for lærere, ønsker mer fordyping i fag blant lærerne

- rektorutdanning, 30 studiepoeng, knyttet til praksis. Etterhvert kanskje et krav?

- ikke store nye reformer når det gjelder læreplaner, heller jobbe jevnt og trutt med mindre endringer og utgivelse av veiledende læreplaner

- veilederkorps på beina som skoler som ønsker det kan benytte seg av (f eks sammen med ståstedsanalyse)

Svein-Erik Fjeld (opplæringsdirektør, Hordaland fylkeskommune):
- det er ikke i LMS'ene og ikke på Internett og Web 2.0, men i den sosiale programvaren der elevene kommuniserer at skolen har mest å hente for morgendagens læring.
- ledelse med ikt krever også teknologisk innsikt og forståelse for hvordan ikt er med på å endre samfunnet
- lærerkompetansen er det aller viktigste
- det er ikke IT i seg sjøl som skaper nye former for prakis, men bruken av IT i spesifikke situasjoner
- det er det som skjer i klasserommet og i verkstedet som avgjør om skolen endrer seg
- delingskultur er viktig, radaren må gå hele tida: "hvor skjer det spennende ting nå? - dette må deles med andre"
- viktig å rekruttere medarbeider som også har aktivisert og oppdatert kompetanse på IKT-feltet, hold deg med noen "ravgale" IT-folk!
- utnytt kompetansen for nettgenerasjonen når du setter i gang prosesser, samarbeidstiltak, osv - "teknologi og teknologisk kompetanser er et like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær emne for humanistene." (......, Voss)

Øystein Johannessen og Jan Peter Strømsheim (Kunnskapsdepartementet) - Læringsutbytte og IKT, hva sier engentlig PISA og OECD?
- morsmålsopplæring, matematikk og naturfag ser ut til å profitere på IKT.
- ingen negative korrelasjoner
- brukerne opplever positiv effekt
- lærerne peker på positive effekter ifht grunnleggende ferdigheter og tilrettelagt undervisning
- OECD har ikke hatt no conclusive evidence om positive effekter, men de sier også at de ikke har gode nok metoder for å kartlegge dette
- PISA-scoren går tydelig høyrere jo lengre elevene har brukt IKT
- høy frekvens av bruk av IKT hjemme gir høyere score i de enkelte fag
- det kan se ut som om at ofte bruk av IKT i faget i skolen ikke viser noen bedring i score
- Osloprøven tar for seg diverse aspekter av IKT-bruk (sjekk slidesene for konkrete punkter)
- ICT literacy assessment i Australia forsøker også å kartlegge IKT-kompetanse bredt
Lenke til slides.

IKT i grunnopplæringa. Hvilke anbefalinger har KS i ny eKommuneplan? (Eva Lian, direktør KS utdanning)

- viktig at kommunene og fylkeskommunene har planer, strategier, kompetanse i ledelsen når det gjelder IKT
- noen av de viktigste utfordringene. digitale skiller, helhetlig skoleutvikling inkl ikt, digtal dannelse/nettvett, lite utnytta ikt i fagene, tilgangen til digitale læringsressurser, digital vurdering, ikt og læringsutbytte av dette må dokumenteres bedre, spreding av gode eksempler og erfaringer, ikt i lærerutdanninga
- fire prioriterte satsingsområder:
1. Ledelse
- skoeleier må vise vilje og evne til ledelse og styring og sette ikt og digital koompetanse på dagsorden, både politisk og adminstrativt
- KS krever at vi har rutiner som sikrer at ikt brukes iht læreplanene
- den nye skolelederutdanninga må inneholde digitale emner
2. Kompetanseutvikling
- kompetansekartlegging
- differensiering (forskjellige behov hos lærerne/lederne)
- skolene skal i løpet av 2009 har inkludert og konkretisert digital kompetanse i komp utviklingsplanene
- behov for ressurser til å styrke lærerenes digitale kompetanse + nettverk/arenaer for deling og forskning
3. Digitale læringsressurser
- skoleeier må ha profesjonell bestillerkompetanse
- større fokus på lagring, opphavsrett og personvern
- strategier for anskaffelse av digitale læringsressurser skal ha blitt utarbeida i 2010
- FEIDE skal være klart til 2010
- KS har ønske om at digitale læringsressurser baseres på åpne standarder
4. Digital vurdering
- ikke bare digital eksamen og læringsstøttende underveisvurdering, men også kvalitetsvurderingsverktøy for skolen
- vurdering av skolens digitale tilstand og digital vurdering av eleven skal være på plass, KS bidrar til å utforme verktøy for å vurdere dette

Hvordan kan bruk av digitale læringsplattformer gi bedre læring for elevene? v/Egil Hartberg (HiLi) (Her er hans slides, kan gjerne brukes i arbeidet med å vise lærerne hva ulike deler av et LMS kan brukes til)

- veileder skrivi ved HiLi

- tar fir seg 5 hovedkategorier i LMS; innleveringer, prosess-skriving, digitale samtaler, testverktøy, samskriving

1. innleveringer: oppgaver som formidles digitalt gir mulighet til å koble opp digitale ressurser, kan gi rikere opppg med lavere inngangsterskel. Gir ikke individuelle oppgaver som er tilpassa hver enkelt, men oppgaver som kan besvares på ulike nivåer, kan legge inn tidsfrister som virker mer forpliktende enn en manuell frist, læreren har lett oversikt over hvem som har levert og sjølve innleveringene, kan komme raskere i gang med rettearbeidet - rask tilbakemelding gir god læringseffekt, læreren kan komm rett inn i tekste, letter elevens forbedringsarbeid, kan lage hyperkoblinger mellom innleveringen og nettressurs (f eks gramatikksider), ikke bare skrift - lyd, bilder, animasjon, film, sammensatte tekster - kan leveres
2. prosess-skriving; hele skriveprosessen kan enkelt dokumenteres -respons fra seg sjøl/medelever/lærer (kan gi ros og råd - ikke ros og ris), enkelt for eleven å utvikle teksten (endre, klippe, lime, osv), (sjekk gjerne Hartbergs forslag til arbeidsgangen i prosess-orientert skriving i hans slides). Mappevurdering: elevene samler aller arbeider i digital arbeidsmappe, eleven tar dette over i en presentasjonsmappe, som kanskje også skal ha sluttvurdering, mappevurdering passer godt med den nye vurderingsforskriften (der en ikke skal gi mange tellende deltkarakterer i løpet av året), god underveisvurdering, tetter gapet mellom det eleven klarer aleine og det de klarer med veiledning av andre, dokumenterer samla kompetanse ved avslutningen av opplæringen, tydeliggjør utviklingen
3. digitale samtaler; flytte noen av de muntlige diskusjonene en har i klasserommet over på diskusjonsforum på nettet (f eks i LMS'et), grunnleggende forskjellig å formulere muntlige og skriftlige argumenter, i muntlig diskusjoner er det de elevene som klarer å respondere raskt og de som er ekstroverte som dominerer, i skriftlige diskusjoner er det en helt annen anledning til å bruke den tiden man trenger for å formulere det man mener, og formen passer dermed fint for elver som liker å reflektere, osv, framhever viktigheten av å være aktiv produserende og lære gjennom et samarbeid med andre, får trent opp argumentasjonsteknikk - eksempel på at de som deltar i skriftlige diskusjoner etterhvert også deltar i de muntlig diskusjonenen i klasserommet, en får en opptrening i skriveferdigheter
4. testverktøy; (viser til Horgens gjemmeside og dette tankekartet for mer utdyping), får svar med en gang, flervalgsoppgaver kan være vanskelig å ha summativ vurdering på, men mange av de vanlig prøvene som lages er egentlig det samme - tester kun faktakunnskap, effektivitet ved gjennomføring og retting, mer entydig fokus på det faglige innholdet (behøver ikke å tenke på å skrive pent, stave riktig, hvordan skal jeg svare med helsetning, osv), elevene kan lage slike tester sjøl
5. samskriving; minner om prosessorientert, en skal produsere tekst sammen, fordrer samarbeid og at de hjelper hverandre med teksten, autentisk måte å jobbe på, matcher konstruktivistisk og sosiokulturell læringsteori, krever tett oppfølging fra lærer, (sjekk eks på arbeidsgang i Hartbergs slides),

Norsk selvevalueringsverktøy for skolene (Ottestad, ITU og Egeberg, skolenes IT senter, Tromsø)

http://www.itumentor.no/ (samme brukernavn og passord som i Elevundersøkelsen). Lenken og nettstedet er operativt fra 1.12.08.

Dreier seg om:
- utviklingsarbeid i skolen (omfattende, langvarig, omgripende)
- e-modenhet (på alle nivå og i alle sammenhenger)
- refleksjon og dialog

5 dimensjoner i endring; visjon, kompetanse, insentiver, ressurser, planer. (R Villa, J Thousand, 2000)

BECTAs system (det britiske evaluringssystemet) har gått fra å være refleksjonsverktøy til mer reint målingsverktøy

Uttesting av systemet, erfaringer: ga et positivt ubehag, mye refleksjon i spørsmålene, fikk fram tydelig hvilket nivå skolen var på og hvilket nivå en burde være på, denne undersøkelsen bør involvere store deler av kollegiet - ikke kun tas f eks av skolens ikt-ansvarlige, undersøkelsen er et godt grunnlag til å starte utviklingsarbeid.

Vanskelig å plassere skolen på riktig nivå hele veien, men poenget er ikke å vinne - poenget er refleksjon. En får veiledende tips til hvordan nå neste nivå. En får også framstilt skolens ståsted grafisk.

En måte å gjennomføre en første runde på:
1. ledelsen og en gruppe gjennomfører,
2. resultater spres,
3. diskusjon om holdbarheten i analysen,
4. diskusjon om tiltak,
5. planer og strategier på bakgrunn av dette,
6. ny runde etter ett semester, ett år, el

World Beside - et læringslaboratorium for framtidas skole (Morten Dæhlen, UIO)

Vi fikk innsikt i og blei vist en ny satsning i realfagene som heter World Beside (http://www.worldbeside.com/) (her er slidesene fra presentasjonen)
- et laboratorium og stategispill (mm) med sanntidskommunikasjon
- fram til å er det et energikonsept, men det jobbes også med fornøyelsesparken "Fysikkfryd" og "Livet på Librium", retta mot biologi
- her skal en kunne utføre eksperimenter som en ikke kan utføre i skolehverdagen fordi de er for dyre (f eks kaste ball både på jorda og på månen), for umulige, for farlige eller ulovlige
- en skal både kunne spille og bygge (f eks skal læreren kunne sette sammen til det eksperimentet hun sjøl ønsker, eller bruke noe en annen lærer har laga)