onsdag 25. november 2009

BFK og IKT - vær med og bestem!

Er du opptatt av hvordan Buskerud fylkeskommune skal jobbe med IKT i årene framover? Har du meninger om hvordan utfordringer innafor IKT best kan løses? Jeg har vært med i ei gruppe som har utarbeida forslag til Strategiplan for IKT for Buskerud fylkeskommune. Nå foreligger høringsutkastet, skoler og andre kan uttale seg: Gjør det! Her kan du lese mer.

fredag 13. november 2009

NRK Beta. Lillestrøm 131109

Presentasjon av Nrk Beta av Øyvind Solstad

Litt vanskelig å referere alt han sier på en god måte, nesten greiere å se innlegg av han som er lagt ut på nett, her kan du se Øyvind Solstads innlegg om sosiale medier fra Drivhuskonferansen 2009.Likevel noen løsrevne stikkord:
  • All teknologi går igjennom tre faser; fantastisk, vanlig, usynlig. For ungdom er Internett nå usynlig.
  • veldig mange av de tingene ungdom bruker tida på si i dag, var ikke der for 5 år siden; Facebook, YouTube, Twitter, MySpace, Flickr,
  • Google er største søkemotoren, søkefeltet i YouTube er det neststørste
  • 33% av alle nordmenn er inne på Facebook hver dag (VG.no har 1% mer)
  • Søkeord på NRK som er mest søkt på mellom 2 og 4 på ettermiddagen; nrksuper, mgpjr
  • Internett er mest brukt mellom 10 og 11 på kvelden
  • tjenesten bit.ly forkorter url, i tillegg kan du sjekke hvor mange som har klikka på url'en - altså statistikk

Innovasjonsprosesser i klasserommet. Lillestrøm 131109

Med stramme rammer og løse tøyler: Innovasjonsprosesser i klasserommet v/daglig leder Mads Bruun Høy TRD Innovation Lab

  • Rom til å tenke, struktur til å handle
  • prosjektdesign med lærere; hva ønsker vi å få til, rammer, læringsmål, vurderingskriterier, prosjektoppgave (åpen prosjektoppgave: "Med stramme rammer og løse tøyler")
  • designkatapult, take off; kreativ oppvarming, prosjektgrupper, brukerdrevet innovasjon, observasjon, tolkning
  • designkatapult, landing; ny innsikt,
  • produkt - fikk ikke tid til å referere med, henviser til utmerket referat i Etherpad både til denne og andre sesjoner på konferansen
- Innovasjon = "Produkter og tjenester, som oppleves som nye og verdifulle" (Martin, 17).
- For å få nye svar må en stille nye spørsmål
- Henry Ford; "if I had asked my customers what they wanted, they would have asked for a faster horse"

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? v/Astrid Søgnen. Lillestrøm 131109

Hva har rektor med digitale verktøy og - læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? er tittelen på direktør Astrid Søgnen, utdanningsetaten i Oslo, sitt innlegg

- ved endring; viktig at en satser på få ting, et tydelig på disse og følger opp dette
- endringer må være nedfelt i styringsdokumentene
- struktur er en mangelvare i undervisning, start og avslutning av læringsøkter (mål for læringsøkta, oppsummering av læringsøkta, osv)
- rektor (ledelsen) må følge opp dette
- Søgnen ønsker å få digitale eksamener, som vil være med på å skape endring i skolen. Når det skal være digital eksamen, må lærerne jobbe med dette, osv - henger sammen med at digitale ferdigheter er nedfelt som grunnleggende ferdighet i læreplanene
- vi klarer ikke å bryte ned målene (i nasjonale ambisjoner og føringer) og gjøre disse forståelig slik at endring kan skje
- undersøkelser viser at elever med god/svak digital kompetanse er god/svak i andre fag og ferdigheter. Det er derfor et snakk om ledelse; det er ikke bare på ett felt en får til / ikke får til som skole, de som får til på ett felt, får også til på andre felt
- relativt svakt pedagogisk skoleledelse, svakt utvikling oppfølgingskultur blant norske rektorer
- lærere har stor frihetsgrad til utforming av undervisning, og store forskjeller i rektors oppfølging
- lærerne etterspør faglig utvikling på området IKT i undervisning og læring
- tilbakemeldinger, evaluering og oppfølging en mangelvare; skoleeier-skoleledelse; skoleledelse-lærere; lærere-elever
- grunnskolen må bli bedre til å lære elevene de grunnleggende ferdighetene; det behøver ikke være slik at en skolesvak elev må ut i praksis for å få det til, kanskje han ikke mestrer naturfag fordi han ikke kan å lese
- rammefaktorer på plass fra skoleledelsens side; infrastruktur/tilgang, ressurser til IKT-drift; mdiler til dig verktøy/læringsressurser, bruk av lms. Kvalitet; kartlegg av (sjekk hennes pp- for resten av punktene på kvalitet)

Bedre læring med Web 2.0 v/S A Horgen. Lillestrøm 131109

Svend Andreas Horgen fra Høgskolen i Sør-Trønderlag (også kjent fra sin utmerkede blogg Gjemmesiden) innleder med hva Web 2.0 er; det er et samlebegrep, viser blomst som godt bilde på alt Web 2.0 kan være, legger sikkert lenke til hans presentasjon her når den foreligger etter konferansen.

Må bli veldig stikkordsprega, presentasjonen går kjapt. Anbefaler at du tar en tur innom dette blogginnlegget når jeg har fått lenken til Horgens presentasjon.


- Web 2.0 handler om The Conversation, kunsten å lytte, snakke og lære
- brukerstyring, deling, sosialt
- deler det en kan, produserer, legger til mer info som allerede ligger ute på nett
- sosiale nettverk, ikke bare Facebook, ol - men blogging er også en form for sosialt nettverk, f eks eduBlogging
- Web2.0 handler mye om skriving, han sier at han skriver mye mer nå enn han gjorde for 10 år siden - kan dette skje for elevene også?

Hva er Undervisning 2.0?
- Web2.0 is a state of mind (June Breiviks blogg)
- I morgendagens skole nytter det ikke bare å sette strøm på gamle læremidler og metoder
- Dette handler først og fremst om god læring
- Fokus på at elevene skal være produsenter, det er jo mye læring i at elevene produserer, ikke bare er mottakere; stikkord: variasjon, produksjon, aktivisering, refleksjon, motivasjon, samarbeid
- lag din egen blogg på 2 minutter; innhold, lenker, inkludere mikroinnhold, tagging, søk og arkiv, offentlig (kan begrenses), refleksjon, kommentarer, innspill og diskusjon, nettverk - veldig motiverende når du veit at andre leser bloggen din og kommer med kommentarer
- hvordan blei blogg brukt? Lærere som aldri hadde blogga før (gikk bra, øvingsoppgaver krevde skriving på blogg, innspill til hverandre (følge med via rss), kommentarer fra meg som faglærer, innspill fra andre
- viser film som forklarer hva Wiki er:


- Wiki er utmerket redskap i undervisning (lav terskel for å komme i gang: f eks Wikispaces)
- egner seg som samskrivingsverktøy, asynkron aktivitet, dynamisk, bygger noe i fellesskap, er faktisk nå en god basiskunnskap å kunne skape noe sammen med noen andre, kan jobbe over lang tid, på tvers av skoler, på tvers av fagområder

- Facebook, kan det brukes i læring?
- viser eksempel fra Marita Aksenes, fra hennes blogg. Oppretta profil på Bjørnstjerne Bjørnson på Facebook. Kan ikke elevene gjøre det samme, med mange forfattere, hvilke forfattere kan være venner med hvilke ...

- YouTube, de fleste assosierer det med underholdning, men kan absolutt brukes i undervisning - både som avbrekk, illustrasjoner, men også opplæringssekvenser av alle slag
- video (og podcast), noen ideer:
- motiverende å høre/se, fokus på produsjon, delingsaskpektet, last opp egne filmer på YouTube, lage egne lydsnyutter, kreativitet, planlegging, motivasjon, gøy, elevene produserer sjøl

Hva vil du?
- ønsker å skape idemyldirng i fellesskap, bruk tankekart; mindomo, bubbl.us, ol
- ønsker å teste elevene i gloser, bruk testverktøy i It's, eller bruk Quizlet, lar deg lage små spill, flashcards osv
- ønsker å modernisere tradisjonelt prosjekt med veggposter, bruk Museum Box, se eksempel i Horgens presentasjon (anbefales!)
- ønsker at elevene skal samskrive; Etherpad, GoogleDocs - her kan en jobbe sammen med elever i andre klasser, andre skoler, andre land - gjerne kobla opp sammen med Skype eller Msn. Her kan en også spare penger! En må ikke møtes face to face, men kan ha stort utbytte av jobbmøte på nett (ref komm: It's har også funksjon med videokonferanse / chat)

Forslag til en oppgave: opprett et Etherpad-dokument og ha noen oppgaver som skal løses underveis i timen, de må reflektere i fellesskap, skrive "referat" av det som du foreleser, og liknende

Case: En hendelse som har skjedd nylig
- søk etter twittermeldinger om temaet og f eks sammenfatt

Elevene skal jobbe med sammensatte tekster; bruk Dipity; opprett tidslinje med tekst, video og bilder

Web 2.0 er altså om å gå fra R (read) til RW (read/write). Metafor: gå bort fra kulepunktene. Sjekke Horgens presentasjon for mange flere stikkord, referenten har vansker med å følge Horgens kjappe (men meget gode) presentasjon :-)

Svend 2.0 (beta)
før hadde han hjemmeside, epost, sms, mobil, 4 venner, nå twitter, blogg, wiki, deler bokmerker, rss-deling i GoogleReader, Linkedln, presentasjsoner på SlideShare, deler bilder på Flickr, Google-bruker (m/YouTube, og alle andre tjenester der), Facebook (godt over 100 venner)

Sosialt nettverk:
Del&Bruk
Horgens grupper her: It's Learning Tips&Triks og Web2.0
- en finner faggrupper som er interessant akkurat for deg, og finner du ikke det, så kan du lage en sjøl

Sosialt nettverk:
Twitter
- brukes mye til erfaringsutveksling, du får innspill, diskuterer, osv - et gedigent middagsselskap (der noe kanskje er smalltalk, med veldig mye er faglig når du fokuserer på de som twitrer om det samme som deg)

Samskriving fra konferanse f eks i Etherpad, her er referatet fra denne konferansen.

Safer Children in a Digital World v/Tanja Byron, Lillestrøm 131109

Professor Tanja Byron, Edge Hill University, England snakker om ovennevnte tema og "The Byron Report".

- barn trenger hjelp til å navigere på nettet, sammenlikner med ei mor som lærer barnet sitt å krysse gata aleine; trener sammen først, forstår hvorfor en bør gjøre det slik og slik
- har anbefalt myndighetene at det blir filter på nettsider, slik at en kan se hva som kan være sikkert for barn å gå inn på
- kulturen i Storbritannia er en annen enn i Norge, mye mer opptatt av å passe på barn hele tida, alt kan være farlig, alt skal blokkeres! USA er mange hakk enda verre
- digital kommunikasjon må læres, dette må komme inn også fra barnehagestadiet (digital literacy)
- viser ellers til felles referat i Etherpad fra denne og de andre sesjonene på konferansen. Merk at så lenge referatet skrives får ikke mer enn 16 stk adgang. Når konferansen er ferdig kan ubegrensa antall lese referatet.

torsdag 12. november 2009

Interaktive tavler. Lillestrøm 121109

Det foregikk mange parallellsesjoner på Skolen i Digital Utvikling på Lillestrøm. Jeg fikk ikke med meg sesjonen om interaktive tavler, men hva gjør vel det? Vanja Thoen har blogga om det på IKT-prosjektbloggen til Hønefoss vgs: http://ikthovs0910.blogspot.com.

Ledelsesutfordringer når klasserommene fylles med PCer v/J Møst (Levanger vgs/N-Trønderlag fk) & K A Halvorsen (NTNU) 121109

Jørn Møst:
- Snakker om N-Trønderlags prosjekt med bl a bærbar pc til alle elever som starter i vgs fra høsten 2006.
- to delprosjekter; pedagogisk (ped bruk av IKT, dig innholdsressurser, elever og læreres kompetanseutvikling og teknisk (beslutningsgrunnlag for valg av pc-modeller, finansiering avtaler, organisering, infrastruktur og programvare, mm)

Kjell-Atle Halvorsen og NTNU kom inn i bildet og systematiserte og undersøkte på Levanger vgs og har spredt seg til hele N-Trønderlag fylke.

- snakker mest om elektronisk undersøkelsen våren 2008, undersøkelse for lærere og elever, måleroppfatning av læringseffekten
- bruken er en fornøyd med, lærersitat "bruker IKT noe mindre enn før, men bruker det bedre". De fleste sier nå at det passer inn i deres fag
- entydige gode tilbakemeldinger på It's Learning både fra elever og lærere
- uro, pc forstyrrelser i timene, elever mest bekymra for medelever, ikke så bekymra for seg sjøl
- usikkerhet om de lærer mer, elever sier at det har positive effekter, lærere noe mer i tvil - mange av lærerne er usikre på læringseffekten. Større forskjeller mellom avdelinger på skolene, enkeltpersoner (individuelle forskjeller mellom lærerne) enn mellom skolene
- jeg har også tidligere referert fra Kjell-Atle Halvorsens framlegging av samme undersøkelse i blogginnlegg fra NDLA på Flesland høsten 2009.
- når alle får tilgang til teknologien, øker forskjellene mellom klasserommene (Frønes, 2002)
- vanskelig å overvurdere betydningen av kompetanse
- enkeltkrets læring vs dobbeltkrets læring
- ledelsen har ofte vansker med å anerkjenne læring med ikt som likeverdig, f eks de som fikk itus pris tidligere i dag. De er på det som noe som kommer i tillegg
- transformativ ledelse; forener kreativ innsikt, utholdenhet og energi, intuisjon og innsikt, f eks Napoleon- er den på den måten vi skal tenke ledelse i skolen på? Nei, mener Halvorsen
- distribuert ledelse; ledelse utøves i en kontekst, i samspill med medarbeidere og kontekst, på ulike nivå, formelt og uformelt
- to trekk ved skolens kontekst ved ledelse; løse koblinger mellom nasjonalt-skoleeier-skole-avdeling/fagseksjon-klasse/team. Vi må ha en eller annen slags form for visjon; hva er det vi egentlig skal med IKT-teknologien
- finnes det noen form for nasjonal visjon for hva vi vil med IKT-teknologien i skolen? Nei, det savnes
- det ligger ledelsesutfordringer i alle ledd, fra nasjonal og ned til i klasserommet
- den viktigste ledelsesutfordringa på skolenivå er å få utvikla en nysgjerrighetskultur der det er lov å prøve og feile - og at de har en lederen i ryggen som backer dem opp
- den sentrale ledelsen på skolen sin viktigste utfordring er å plassere de riktige folkene i de riktige posisjonene på skolen, og rom for erfaringsdeling og kompetanseutvikling innad på skolen - og systematisere dette
- Hvordan skal vi bruke teknologien slik at elevene utvikler kunnskap og ferdigheter for det 21. århundret?

Ledelse og kunnskapsorganisering: IKT som endringsfaktor v/Sven Ludvigsen. Lillestrøm 121109

- Det har aldri har blitt sagt så mye rart som om feltet IKT og skole, og derfor også så mye bra ...
- se etter de små endringene, de er viktige (det er noe som gradvis transformerer lærerne og elevenes arbeid)
- IKT er svært forskjellige "ting"; infrastruktur (sosiale medier . medier for småsnakk, eller utveksling av info); Verktøy som kan regulere sosiale prosesser; Ressurser som har innhold og retning for elevenes og lærernes arbeid
- Konklusjon: Å bare lete etter politiske mål i institusjonell praksis hindrer forståelsen av institusjoners utvikling
- han viser til PLUTO-programmet; utdanne lærere som kan skape et økt mangfold av lærings- og undervisningsmetoder.
- når noe nytt kommer inn, må noe annet ut

Bortom läroboken - Jan Hylén - Lillestrøm 121109

Undersøkelse som er gjort om digitale læremidler i Norden.

Det det blei sett på var bl a : hvordan initieres nye digitale læringsressurser, hvordan bedømmes og evalueres disse, mm

-ikke nye studier, kun sammenfatte det som allerede fantes.
- konsentrert om digitale læremidler, ikke alle læringsressurser som er digitale
- IKT-motivasjonen hos lærere i Danmark og Norge er betraktelig høyere enn i Sverige og på Island. Kan ha med nasjonale strategier å gjøre, sier Hylen
- det som er bra for innovasjon: digital kompetanse ses som en nøkkelferdighet, offentlig finansiert informasjon er tilgjengelig for alle (den digitale allmenningen), myk infrastruktur: uni-login, nasjonal tjeneste med ett unikt innloggingsnavn, nasjonalt system for metadata (f eks GREP) - finnes i Norge og Danmark, ikke i Sverige og på Island, f eks
- hva hindrer slik innovasjon: mangel på penger i fylker, kommuner eller skoler, mangel på etterspørsel, manglende kunnskaper hos lærere i hvordan bruker og vurderer digitale læremidler, forlagene: gjøre digitale læremidler at vanlig lærebøker forsvinner?
- nye produksjonmønster vokser fram; NDLA (CC-linsens), forlag selger Learning Objects, avgift, selge hjelp til lærere/andre til å sette sammen materiell, forlaget setter sitte kvalitetsstempel på alt materiell (Danmark), Gratis utveksling av materiell mellom kollegaer på lektion.se, kommersiell variant av lektion.se (Storbritannia)
-pådrivere for innovasjoner: effektiv etterspørsel fra skolene, offentlig finansiering til prosjekter og offentlige utlysninger, nasjonal plattform for å få vist fram sine ressurser og for å finne partnere, "Intraprenører" hos myndigheter og departement, lettilgjengelig informasjon om eksistrerende digitale læringsressurser
- andefalinger: regjeringer og kommyuner kan skape gode vilkår, regjeringer kan aktivt oppmuntre innovasjoner (prosjektmidler, utlysninger til selskaper, oppmuntre, plattform for å få vist seg fram, regjenringer kan sjøl initiere inoovasjoner (fra "delivery strategy" til"engagement strategy")
- gode digitale læringsressurser sprer seg raskt, enkeltindivider kan påvirke dette i stor grad
- vanskelig å planlegge, brukere bestemmer hva som lykkes eller ikke
- en begrensa kunnskapsbase er ikke hinder for å lykkes
kommer snart ut på denne adressen:
blogg om dette: www.itochutbildning.se

Eirik Irgens - Ledelseskompetanse i en digital utvikling (Lillestrøm 09)

- Skolen er nå som før en arena for ideologisk kamp.
- Hvordan kan lokale aktører (ledere og utviklingsagenter blant lærerne) selv skape en skole i digtal utvikling? Hva hindrer dere?
- Kjennetegn på intelligente og velutdannede mennesker som skal gjennom utvikling; gir inntrykk av at de er for utvikling, men er ofte sjøl de største hindringer for at utvikling skal skje. Benytter veltuviklede forsvarsrutiner som sørger for at det meste blir som før. Legger skylden for problemer på andre enn seg selv og på uklare mål, dårlige ledere og dumme brukere (elever, foreldre, politikere ???) (Chris Argylis)
- mimreskolen (alt var bedre før), her-og-nå skolen (frenetrisk, heseblesende, kortsiktig perspektiv, brannslukkere, noen der er også pyromaner) - derfor blir Den framtidige skolen Den tilfeldig skolen. Reaktiv kontra proaktiv utvikling har veldig mye å si for hvordan Den framtidige skolen ser ut (helst den ønskverdige skolen)
- 7 trinn på veien til den ønskverdige digitale skolen
1. Identifiser skolen slik den er i dag, arbeidsmiljø, osv
2. Utform en handlingsbeskrivende strategi for digital utvikling (tre viktige bokser: forutsetninger, handling og mål / resultater).
3. Bruk strategien som en læringsmodell, forutsetninger, handling, resultat (digital utvikling?)
Fungerer det ikke så kan det bli nullæring, men en bør foreta enkeltkretslæring (foreta justering mellom handling og resultat, mens de som bedriver dobbeltkretslæring ikke kommer videre (de begynner på nytt og på nytt)
4. Utfordre dominerende logikker (gode enkeltlærere sørger for god læring hos elevene, må derfor ha fokus på egen undervising og må skjermes for beslutninger og arbeid som ikke er direkte elevrettet). Blir vanskelig å få til en skole i bevegelse hvis holdningene i parentes er de gjennomgående på skolen din.
5. Tilby alternative logikker; Et kollektivt orientert personale og en god skoleorganisasjon, understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø, som igjen understøtter god læring hos elevene. Det beste skolene kjennetegnes av at de er enig i hva som er viktig (de store sakene, ikke de små detaljene). Viktig å utvikle fellesskapsnormer
6. Skap rom for både løpende arbeid og utvikling (se utviklingshjulet i Irgens' presentasjon, blir lagt peker her seinere). Minimalisere tida som brukes til "daglig drift". Han har ikke mye tru på Tidstyveri-utvalget, veit hva som kommer; kun det som skjer i klasserommet er viktig. Blir som å trene opp fotballspillere til å stå å trikse på banen, vi må jo jobbe sammen - det er da vi blir bedre! Vi må lære oss å ta i bruk IKT for å skape rom, f eks hvordan kan jeg som lærer bruke digitale medier i mitt løpende arbeid? - for å avlaste i det daglige, hvordan kan jeg som lærer bruke digitale medier for å utvikle meg pedagogisk og faglig (utvikling). På det kollektive: hvordan vi sammen ta i bruk digital medier for å forenkle informasjonsflyt og koordinering? hvordan kan vi sammen bruke digital medier i arbeidet med å nå skolens utviklingsmål? Greit å sjekke Irgens' hjul for å få full forståelse av det som står her.
7. En skole i digital utvikling

Skolen i digital utvikling, Lillestrøm 12.11.09

Her er hashtag til konferansen: #sdu09
GHveem og Bjornhg (m fl) skriver livereferat i Etherpad.

Konferansen blir åpna av kunnskapsminister Kristin Halvorsen;
- skolelederne har en veldig utfordrende jobb, veldig mye forskjellig de skal håndteres
- hun har en forkjærlighet for fjortiser
- hun kommer ikke med veska full av luftige planer, men de planene som er lagt skal fullføres, krever skole i stadig forandring, men ikke med de store kastene og nye planer
- skoleledere og lærere har en viktigere jobb enn sentralbanksjefen
- hun har ikke tatt med seg Oljefondet til Utdanningsdep
- skolen forvalter nasjonal
- må få til noe veldig viktige satsinger framover: endre Opplæringsloven slik at en sikrer en viss lærertetthet pr elev, tidlig innsats til elever som har vansker, å bruke IKT som et godt læringsverktøy et viktig - en "vente-og-se-holdning" er feil når det gjelder IKT
- digital dannelse og dømmekraft er veldig viktig: ferdighet, kunnskaper, holdninger og innsats, det viktigste er om hvordan IKT brukes; kilder, sjangre, hvordan barn og ungdom utvikler digital identitet
- hun deler ut ITUs kreativitetspris til Byåsen vgs med prosjektet "Elever på banen"