Denne bloggen skrives av Geir Dahlberg, utviklingsleder på Hønefoss vgs. Bloggen dreier seg mest om IKT og pedagogikk som er mine hovedarbeidsområder og noe av det jeg er mest opptatt av.
Jeg skal snakke til administratorer og superbrukere av it's learning i Hedmark fylkeskommune fredag 20. august - overskrifta er den samme som i blogginnlegget her. Slik jeg har forstått det vant it's learning anbudsrunden for LMS i Hedmark i fjor og fylkets videregående skoler bytta fra Fronter til it's learning. Det har visst ikke gått helt smertefritt. I Buskerud fylke og vår skole (Hønefoss vgs) har vi nå brukt it's learning i en del år. Jeg håper våre erfaringer om hvordan en kan bruke it's learning på en god måte kan være til hjelp for lærerne i Hedmark fylke.
Hva skal en så ta med i en slik 90 minutters økt? Det er mye å ta av, mye jeg synes en bør innom. Jeg kommer derfor til å sveipe raskt innom mange ulike sider for forhåpentligvis å kunne gi noen ideer som de kan spinne videre på i etterkant - det blir altså ikke et kurs i enkelt elementer i it's. Jeg har også veldig lyst til å vise en del Web 2.0 - verktøy og nettressurser, spesielt siden det er lett å bake inn mye av dette i it's learning. Jeg trur det er viktig at lærerne bruker it's learning til å organisere (designe) læringsarbeidet for elevene. En av fellene mange lærere går i er å slippe elevene rett ut på internett uten noen styring på hvor de skal - det blir uoverkommelig for mange, eller de blir lett distrahert.
Under ser du min PowerPoint-presentasjon. En stor takk til S A Horgen som jeg har fått lov til å stjele noen av slidsene av (fra hans innlegg på it's learning-konferansen i Bergen våren 2010 - slidsene 13-69 er enten hans eller basert på hans ideer). Det er flott med den delingskulturen som nå er gjeldende ute på nettet blant skolefolk. Les Horgens blogg, den er meget god og lærerik: http://gjemmesiden.blogspot.com/
Skriv gjerne punkter du mener jeg burde hatt med i kommentarfeltet :-)
Her er de hovedpunktene jeg kommer innom:
• Hvordan bruker Hønefoss vgsit’slearning
• Pedagogisk bruk av it’slearning
• Hvordan bruke it’slearningrasjonelt
• Nyttige digitale verktøy, spesielt nettbaserte
• Oversikt over digitale ressurser for lærere i vgs
Jeg skal si noen ord om Utvidelser (extensions) i it's learning på Buskerud fylkes samling for administratorer og superbrukere i morra.
Jeg har ikke fått sett mye på det sjøl ennå, av den enkle årsak at det ikke har vært mye å sjekke ut ennå. De siste dagene har det likevel blitt lagt til noe. Jeg mener it's learning gjør litt feil i sin lansering av slike nyheter. Under itsl-konferansen i Bergen blei disse nyhetene lansert med brask og bram - at Utvidelser skulle komme under oppdateringa 15. april. Det kom også, men det lå jo ikke noe der ennå. Dette mener jeg ikke er særlig taktisk klokt. Jeg kan ikke tru at jeg er den eneste med såpass nerdetendenser at det klør litt i fingra og ønsker å utforske disse nyhetene med en gang. Nedturen blir derfor stor for meg og andre når det ikke er noe å utforske. Så et lite råd til it's learning - helt gratis - vent med å lansere nyheter til disse foreligger. Jeg er klar over at noe sikker bør legges ut for testing, men da bør en kanskje ikke lansere så bredt.
Så til saken: Under finner du en del skjermbilder som jeg tenker å vise fram i morra. Disse viser hvor en finner Utvidelser (to steder: ved å bruke Grønn plussknapp i et fag og i RichText ved å velge Sett inn). Regner med at bildene egentlig taler for seg sjøl, men vær både klar over at mange av disse Utvidelsene vil koste penger og at det vil bli lagt til flere Utvidelser i tida framover. Atekst er en Utvidelse som skolene vil ha tilgang til hvis kommunen / fylkeskommunen allerede abonnerer. Den fungerer derfor greit i Buskerud fylke.
Et stort minus ved Utvidelser via RichText er at ikke er mulig å legge til Utvidelser verken i NySide eller Legg Til Innholdsblokk. Dette fordi RichText-editoren i disse funksjonene mangler SettInn-knappen. Det virker som om det er gamle editorer (de er faktisk forskjellige i NySide og i Legg Til Innholdsblokk!) de har satt inn her av en eller annen merkelig grunn. Saken er meldt inn til itsl og jeg håper de løser dette straks. Det må jo være viktig at en kan legge til web2.0-innhold både i NySide og Legg Til Innholdsblokk! Itsl: dette haster! Utvidelser i it's learning pr 100511
Olav Bråten og jeg skal i dag holde et ca 30 min innlegg om vår skole og web 2.0 for ca 70 skoleledere i Buskerud fylke.
Dette er tittelen vi blei bedt om å prate ut fra:
"Skole 2.0?
Hvordan brukes ulike tjenester i arbeidet med å utvikle den digitale skolen? v/ Hønefoss videregående skole"
Hva kan vi ha bruk for etter vår digitale ledelsesarbeid? Spesielt fokus på Web 2.0 for skolen og skoleleder .
Sitter nå og er litt usikker på presentasjonsmåte. Vi har laga en tabell i et GoogleDokument med en del pekere som vi tenkte å prate ut fra. Men lerretet er ikke spesielt stort og rommet er langt. Jeg har laga en presentasjon i PowerPoint også, og trur at vi går for den :-)
Under er presentasjonen lasta opp i Scribd. Når du ser igjennom vil du oppdage at det på noen slides kun står en overskrift og "pptPlex Section Divider", mm. Dette er fordi jeg prøvde ut Microsofts tillegg i PowerPoint - pptPlex. Det var en interessant variant av vanlig PP, der en lett kan bla mellom slidsene, zoome ut og inn i den enkelte slide, osv. Kan passe veldig godt i en del presentasjoner. Her har jeg laga en liten skjermvideo som viser hvordan dette ser ut i praksis.
Steven Threadgold & Odd Haaskjolds snakker om GoogleMail integrert i It's Learning.
Nå samarbeider It's både med Microsoft og Google. En kan etterhvert få integrert MS WebApps og @Edu i It's, men en kan også få integrert f eks GoogleMail i It's - det kan en få i dag. Presentasjonen skal vise hvordan dette ser ut og fungerer i It's. En del av prinsippene vil gjelde både for Google og MS.
Hva får du med GoogleMail i It's? - får direkte tilgang til GMail når du logger deg inn i It's - alle får automatisk GMail når de blir lagt til i It's
- 7 gB lagringsplass
- ikke annonser
- mm
- Kunden (skolen) må skrive under på Google T&Cs og bevise at de eier domenet (regner med at fylket evt tar seg av dette).
- It's ordner integrasjon og single sign-on
- det er en del ting en må godta fra Google for å få inn GMail i It's
På meg høres det litt ut som om samarbeidet mellom It's og Google har stoppa noe opp (sjøl om de ikke sier det rett ut), og at It's kanskje er mer hypp på å forfølge samarbeidet med MS. Kanskje er Google på vei ut av It's? Presentasjonen jeg sitter på nå heter "Google + It's Learning = match made in heaven" og var satt opp med en medarbeider fra Google. På sesjonen er det It's Learnings egne folk som presenterer og det er kun GMail de snakker om, ikke f eks Apps'ene - noe som ville være mye mer spennende!
Her er liten filmsnutt jeg tok fra It's sin presentasjon av samme tema på BettShow i januar 2010.
Har brukt spørreundersøkelser og intervjuer; elever, superbrukerer, pedagogisk ansatte. De har også brukt Del&Bruk (LMS versus Web 2.0), blogg og Twitter.
Resultater
Kan sees i Wiki'en.
Grundig gjennomgang av det meste i oppgaven ligger i Wiki'en.
Kort referat fra sesjonen om Extensions på It's-konferansen april 2010.
Han viser fram (forsøker i alle fall - mye han ikke får vist av ulike årsaker; nett, betaversjoner, osv) ulike Extensions (= Utvidelser) som er laga til It's, en del vil komme til å være betalingstjenester, noe gratis ....
Dette vil bli tilgjengelig i It's fra utvidelsen fredag 16. april. Utvidelsene vil være gratis tilgjengelig fram til sommeren (dvs ca en mnd å teste ut på ...).
Det virker som om markedet bestemmer mye her om hva som kommer til å bli tilbudt framover. Det er mange utenlandske tjenester tilgjengelig, og produsentene ønsker å oversette disse til norsk - men kun hvis de kan tjene penger på det.
- j2e online-documents
- Ulike matematikkprogram, f eks Abacus
- konferanseverktøyet Adobe Connect
- spansk matematikkeditor
- aTekst og Britannica, også søkefeltene til disse to tjenestene
En kommer seg til Extensions ved å stå i RichText og velge "Utvidelser".
- Representant fra Kikora - læremiddel/program. Programmet gir elevene tilbakemeldinger på alle elevenes mellomregninger underveis. Alt kan bakes inn i It's. Viser fram gode lærerrapporter på elevenes arbeid, lærer kan spare mye tid i sitt rettearbeid. Gratis testkonto: send mail til info@kikora.no, skriv hvor du kommer fra og du vil få tilsendt en konto.
- Representanter fra aTekst - database for nyheter (76 kilder). Skolene bruker aTekst fordi det er kvalitetssikra stoff, en god referansebase, inneholder en del unikt stoff som en ikke får tilgang til andre steder, dvs det er ikke ute i avisenes nettutgaver. Demonstrerer hvordan en kan bake inn dette i It's. En henter det inn på samme måte som en setter inn f eks Web 2.0-innhold i It's via RichText. Søkemotoren i aTekst gjør det mulig å avgrense søkene veldig mye slik at en finner lett fram til den en er ute etter.
Representant fra Talking Tutor; et oversettelsesverktøy. Til nå ca 26 språk, stort sett begge veier. Har også tale.
Det begynner å nærme seg slutten på årets IKT-prosjekter, og dermed tid for oppsummering og refleksjon. Vi ønsker å bringe våre erfaringer ut til alle lærere på egen skole, så hele 5. mai er satt av til dette - (foreløpig) program kan skues nederst i dette innlegget, laga i Glogster.
I dag, 6. april, hadde vi imidlertid planleggingsdag og vår foredragsholder for dagen måtte dessverre melde avbud. Da så jeg mitt snitt til å bruke litt av denne tida sammen med alle lærerne til å få fram litt mer om våre IKT-prosjekter, og også hva som skal skje 5. mai. Her er presentasjonen jeg snekra sammen i hui og hast (en takk til Arne Olav Nygards slides fra samlinga på Kongsberg 4. februar også, jeg brukte noen av hans slides i min innledning - henvisning i SlideShare'en under).
Kom forleden dag over nettstedet Scribd. Her kan du legge ut dine presentasjoner slik som du kan gjøre f eks i Slideshare, men med et par vesentlige forskjeller: 1. Det du legger ut kan leses som Slides, Book eller Scroll - leseren velger 2. Du kan laste opp mange ulike typer dokumenter, ikke bare presentasjoner. Pdf-filer, word-dokumenter, osv går fint å laste opp - og alle vil få de tre lesemulighetene nevnt over.
Jeg synes tjenesten virker veldig grei, og det virker som et fint sted å legge ut det en vil gjøre tilgjengelig for andre, enten det er lærer som vil legge ut noe til sine elever - for så å bake inn dette i læringsplattforma, eller det er forelesninger / andre presentasjoner en ønsker å gjøre tilgjengelig f eks i bloggen sin.
Et lite minus: en blir bedt om å kategorisere det en laster opp, her synes jeg en del mangler - men dette er egentlig ganske ubetydelig.
Andre som har erfaringer med tjenesten?
Her følger et lite eksempel, det er mitt forrige blogginnlegg som jeg først lagra som word-dokument, for deretter å laste opp i Scribd - da blir det seende slik ut: Ikt Laeringstoettende Vurdering Blogginnlegg
Vi har dette skoleåret gående et prosjekt kalt IKT og læringsstøttende vurdering, støtta av Buskerud fylkeskommune. Du kan lese mer om prosjektet i vår prosjektblogg.
I dette innlegget tar jeg i hovedsak for meg to viktige sider av vår uttesting: 1. Hvordan jobbe gjennom hele skoleåret med læringsstøttende vurdering ved hjelp av IKT (og It's learning spesielt) 2. Erfaringer med årets avvikling av elevsamtaler ifm halvårsvurdering; beskrivelse av skolens organisering, elever og læreres erfaringer (spørreundersøkelse) og hvordan kan vi gjøre dette neste år
Hvordan jobbe fornuftig, rasjonelt og systematisk med å gi læringsstøttende vurdering ved hjelp av IKT, samtidig som en gjør elevene bedre i stand til å ta dette i mot og forstå tilbakemeldingene?
En lærer vurderer elevene i en rekke situasjoner gjennom et skoleår. Våre lærere har i mange år vært gode til å gi elevene tilbakemeldinger som også er læringsstøttende, gjennom hele skoleåret - og i mange ulike og varierte vurderingssituasjoner. Det er uansett den viktigste formen for læringsstøttende vurdering.
Likevel kan vi også bli enda bedre. To områder med forbedringspotensiale er systematikken og det å gjøre tilbakemeldingene forståelige nok for elevene. Her har vi sett at It's learning kan hjelpe oss.
Høsten 2009 snakka vi derfor med alle lærerne avdelingsvis om hvordan lærerne kan jobbe for å få til dette, ga tips også for kanskje å rasjonalisere lærernes vurderingsarbeid. I korte trekk var dette det vi skisserte som en mulig måte å jobbe på:
1. All vurdering av elevene blir lagt inn som oppgave i It's Learning (Itsl). 2. Det som blir innlevert digitalt blir også retta helt eller delvis digitalt.
Kommentar: Muntlige, praktiske og andre vurderinger som elevene ikke leverer digitalt - og der det er mest hensiktsmessig at lærer gir tilbakemeldingene f eks muntlig - bør lærer likevel opprette en oppgave for i Itsl der oppsummeringa av tilbakemeldinga blir ført opp. Lærer skal jo uansett gjøre sine egne notater i vurderingssituasjoner, hvorfor da ikke gjøre det i Itsl? Da har både elev og lærer en veldig god oversikt over all tilbakemelding. Etter en innkjøringsfase erfarer lærerne at dette ikke er merarbeid, det er heller arbeidsbesparende fordi en har alt på ett sted. En lærer som gjør det vi anbefaler over vil da kunne se elevens karakterbok slik (dette kan selvfølgelig eleven sjøl også se): * De to øverste røde pilene viser hvordan en kan gjøre det med Tester; tellende test kan du koble til Karakterboka (slik som her), men det er dessverre kun poengsum som kommer opp. Det er jo heller ikke anledning til å gi kommentarer på Tester - det burde det vært (Itls - hvis dere ser dette!).
* Den nederste pila viser hvordan Halvårsvurderinga også kan være lagt inn som en oppgave, enten av lærer, eller av lærer og elev i samarbeid fyller ut dette.
Når en kommer til fagsamtalene alle faglærerne gjennomfører med sine elever i (ca) januar (hvordan Hønefoss vgs organiserte dette i år kommer jeg tilbake til i andre halvdel at dette innlegget), har eleven et sted h*n kan gå inn og kjapt få en systematisk oppsummering av elevens mestringspunkter og hva som er mulige vekstpunkter. Dette kan være en hjelp for eleven til å forberede seg godt på fagsamtalen også. Læreren på sin side har da allerede gjort mesteparten av forberedelsene til samtalen gjennom å ha lagt inn sine tilbakemeldinger gjennom hele høsthalvåret (noe alle gjør uansett), og kan kjapt få et overblikk over de viktigste tilbakemeldingene en bør gi den enkelte elev.
Forrige skoleår gjennomført vår skole et forsøk der alle elevene skulle få skriftlige begrunnelser på terminkarakter fra sine lærere. Dette var veldig arbeidskrevende for lærerne, det var usikkerhet om hvordan disse skriftlige tilbakemeldingene skulle formuleres og i evalueringen av forsøket ga elevene tilbakemelding om at fagsamtalene med tilbakemelding fra lærer var mye mer ønskelig enn de skriftlige tilbakemeldingene. (I alle fall dersom elevene måtte velge mellom fagsamtaler og skriftlige tilbakemeldinger.)
Det er helt klart at årets modell er mer arbeidsbesparende for lærer, men sørger likevel for mer systematikk i tilbakemeldingene - som også foregår jevnlig gjennom hele skoleåret - og kan være med på å gi elevene mer lettfattelige og konkrete tilbakemeldinger. Elevene er også bedre i stand til å sette sine egne vekstpunkter i en slik modell. Forutsetning for at denne modellen skal fungere er selvfølgelig at lærerne brukers Itsl jevnlig til å legge inn sine læringsstøttende vurderinger gjennom hele skoleåret.
Erfaringer med årets avvikling av elevsamtaler ifm halvårsvurdering; beskrivelse av skolens organisering, elever og læreres erfaringer (spørreundersøkelse) og hvordan kan vi gjøre dette neste år
Hvordan organiserte vi gjennomføring av elevsamtaler ifm halvårsvurdeirng i år?
Skolen satte av to dager (18. og 19. januar) til gjennomføring av samtaler. Timeplanen var oppløst. Alle lærere var satt opp med 7 timers arbeidsdag hver av disse dagene. Teamene (evt klasselærerråd) fikk i oppgave å organisere de to skoledagene for elevene, de lærerne som skulle ha få elevsamtaler tok seg mer av klassene enn de med mange elevsamtaler, noen klasser jobbe deler av dagene sjølstendig (i alle fall uten tilsyn av lærer hele tida og jevnt over skulle alle elever i etterkant vise for lærerne at de hadde produsert noe disse dagene. I andre klasser igjen blei store deler av dagene omtrent som vanlig skoledag, med økter og forskjellige faglærere i de forskjellige øktene.
Vår assisterende rektor satte opp en plan for gjennomføring av elevsamtalene slik at dette ikke blei det komplette kaos. Elevene og klassene visste derfor når de skulle ha samtale med de ulike faglærerne og når de kunne jobbe med fag i sitt tildelte klasserom.
Mange av våre fellesfaglærere (f eks kroppsøvingslærere) har et meget høyt antall elever de skal ha samtale med. Ved hjelp av planen som blei utarbeida kunne disse se hvilke klasser/elever de rakk i løpet av de to dagene, og hvilke elever de måtte ta samtale med i forkant eller etterkant. Fagsamtaler skal jo gjennomføres uansett, og det å “få” to dager til en slik gjennomføring blei sett på som et pluss av de aller fleste lærerne.
Evaluering av dagene med fagsamtaler
Sjølve gjennomføringa forløp greit de to dagene, og i tillegg til samtale med skolens 11 teamledere (se slides for oppsummering av møtet) om emnet gjennomførte vi en undersøkelse blant skolens elever og lærere for å få et innblikk i deres erfaringer.
Svarprosenten var dessverre noe lav, noe som skyldes to årsaker: 1. den vanligste årsaken: en del elever valgte å ikke svare og 2. undersøkelsen blei gjennomført, men tallene blei ikke registrert. Til det siste er å si at vi brukte undersøkelsesverktøyet i Itsl og programområder der vi positivt veit at hele klasser (og flere enn en) satt og gjennomførte undersøkelsen har ikke blitt registret. Dette er blitt meldt til Itsl, men vi har ikke fått noen forklaring / tilbakemelding på hva som kan ha skjedd. Likevel er svarene fra de som har svart såpass entydige vi finner undersøkelsen nyttig.
I det følgende kommer jeg til å trekke ut noen av de mest interessante erfaringene. Under der igjen finner du rektors presentasjon av funnene slik han presenterte det for skolene lærere, skolemiljøutvalg (se deres uttalelse i samme slides) og elevrådsstyret.
Elevers erfaringer:
- Alle hadde gjennomført samtaler, ca 75 % i alle fag - 68 % av elevene hadde forberedt seg noe eller grundig til samtalene - De fleste elevene opplevde samtalene som nyttig - Drøyt halvparten mente lærerne motiverte dem til å jobbe bedre med faget - Ca 95 % av elevene forsto bedre hvorfor de hadde fått sine karakterer - Ca 95 % av elevene fikk lyst til å gjøre en innsats for å bli bedre i fag - Drøyt 2/3 av elevene syntes det var nyttig å skrive ned vekstpunkter - Ca 95 % av elevene ønsker at skolen skal gjennomføre samme opplegg neste år (med noen forbedringer)
Elevene er veldig positive til opplegget, det er ca 5 % som er gjennomgående negative. Når det gjelder skolearbeid de fikk gjort på de to dagene synes også de fleste elevene at de har fått brukt tida fornuftig.
Læreres erfaringer:
- Alle lærerne fikk avvikla alle eller de fleste av sine samtaler i løpet av disse to dagene - Lærerne var enige i at de fleste elevene hadde forberedt seg til samtalene i større eller mindre grad - 90 % syntes samtalene var nyttige - Ca 1/3 mener elevene blei tydleig motiverte til å jobbe bedre med fagene - Ca 60 % av lærerne syntes dagene var organisert godt, i underkant av 40 % syntes det var varierende hvordan det gikk - Over 90 % av lærerne ønsker at vi skal fortsette med et slikt opplegg (med noen forbedringer)
Det vi bør forbedre går mye på hvordan teamene organiserer disse to skoledagene for elevene. Det går ikke på sjølve elevsamtalene. Noe annet som kan forbedres hos mange er mer systematikk i tilbakemeldingene underveis fram mot halvårsvurderinga. Her mener jeg at systemet skissert i begynnelsen av dette blogginnlegget er en god måte å ivareta dette på. Det vil også tvinge fram et fokus på konkrete vekstpunkter hos elevene, slik at de får tilbakemeldinger de føler er nyttige for å jobbe bedre i fagene.
Det er også en del gode tips å hente fra lærerne på hvordan dette systemet kan forbedres;
Noen lærere la ut en oppgave i Itsl der elevene sjøl skulle svare på hva de synes de er gode til i faget og hva de bør ha som vekstpunkter. Dette danna da grunnlaget for fagsamtalen. På denne måten må jo elevene forberede seg til samtalen og ha tenkt igjennom hva eleven bør jobbe med for å bli bedre i faget.
Her et eksempel på hvordan dette kan se ut i Itsl:
Og her er en beskrivelse fra en annen lærer om hvordan h*n gjorde det:
Jeg lot mine elever fylle ut et evalueringsskjema på forhånd. Jeg opplevde at majoriteten av elevene syntes dette var et nyttig oppsummeringsarbeid. Skjemaet mitt besto av følgende:
1: Et punkt hvor eleven ble bedt om å samle ALLE kommenterene h*n har fått av meg i løpet av terminen. Dette tvinger eleven til å lese disse tilbakemeldingene. Noen gjorde det for første gang nå, for andre ble det nyttig repetisjon. Allerede etter dette punktet skal eleven være bevisstgjort sine sterke og svake sider.
2: Jeg satte opp læreplanmåla vi har vært igjennom så langt, med eks. på aktivitetene vi har gjort for å nå måla. Deretter ble elevene bedt om å krysse av for om de synes de har lav, middels eller høy måloppnåelse på hvert av de oppsatte måla. Dette gjør det lettere å oppdage "mismatch" mellom elevens og mitt syn på elevens kompetanse.
Etter disse to punktene er det så og si ingen som lenger lurer på hva karakteren deres vil bli.
3: I samme dokument satte jeg av plass til vekstpunktene, dvs en tabell for hvert av faga eleven har meg i, med mestringspunkter på den ene sida, og vekstpunkter på andre.
Punkt 1 og 2 gjorde elevene på forhånd, og leverte på It's. Punkt 3 gjorde vi sammen. Dette funka såååå supert! (Bortsett fra da Its ikke funka så jeg ikke fikk lasta ned elevenes innleverte skjemaer.. :-( )
- En del framhever viktigheten av å gi slike tilbakemeldinger gjennom hele skoleåret (det samme som en del elever peker på er viktig)
Så hvordan ønsker Hønefoss vgs å arbeide med læringsstøttende vurdering framover?
1. Skolen kommer til å forvente at alle vurderinger som lærerne gjør av elevene skal legges inn i Itsl (i alle fall konklusjonene, dvs mestingspunkter og vekstpunkter). 2. Vi kommer til å sette av to dager omkring setting av halvårskarakter neste skoleår også.
- Noen mindre justeringer i oppsettet og enda bedre planlegging av elevenes skolearbeid disse to dagene må til slik at klassene stort sett har lærer til stede mesteparten av dagen – og gjerne med “vanlig” undervisning, enten teori eller praksis.
- Lærerne som har veldig mange samtaler å gjennomføre må fortsatt belage seg på å ta noen av samtalene på andre tidspunkter, men hvis de veit i god tid hvilke elever / klasser de skal snakke med på sjølve dagene er det lett for dem å sette av andre tidspunkter til disse samtalene.
- Vi bør ha mer fokus på at enda flere lærere bruker systemet med innlegging i Itsl gjennom hele året, samt det å formulere gode, konkrete mestringspunkter og vekstpunkter slik at elevene kan nyttiggjøre seg tilbakemeldingene. Det siste kan nok kreve både kursing og øving før vi får det til ordentlig.
- Men uansett er det hvordan lærer gir tilbakemeldingene gjennom hele året som er viktig, ikke bare det som skjer rundt halvårsvurderinga.
Setter pris på om du bidrar med forslag til forbedringer, tips, osv i kommentarfeltet her - sammen kan vi få til et godt system!
Torsdag skal jeg sammen med to av våre lærere, Hanne Nicolaysen (engelsk og norsk) og Berit Reitan (realfag) ha en sesjon på Skoleforum 2010 med tittel: "NDLA - lær hvordan du enkelt lager undervisningsopplegg med bruk av digitale læringsressurser innen matematikk, norsk og engelsk."
I utgangspunktet blei vi invitert til å snakke om det å få opp bruken av digitale læremidler på egen skole sett fra et ledelsesperspektiv, men tittelen har blitt noe endra. Det går nok bra, tilpasningsdyktige som vi er :-)
Det er nok vårt IKT-prosjekt om NDLA som gjør at vi blei spurt, og vi gleder oss til å dele våre tanker og eksempler med flere. Du kan lese mer om NDLA-prosjektet og våre andre IKT-prosjekt i vår prosjektblogg: IKT-prosjekter Hønefoss vgs 0910
I min innledning kommer jeg til å vinkle litt mot ledelsesperspektivet, før lærerne kjører mesteparten av showet og gir gode, praktiske eksempler på hvordan bruke NDLA i engelsk, norsk og matematikk. Slidsene til min innledning kan du se nederst i innlegget her, mens de to lærerne kun kommer til å vise "live" fra NDLA og It's Learning. Jeg har imidlertid saksa de neste linjene fra vårt GoogleDokument der vi planlegger vår presentasjon, for å vise litt hva lærerne kommer til å snakke om. Berit kommer til å gi noen eksempler på undervisningsopplegg ved bruk av digitale læringsressurser (fra NDLA) i matematikk: 1. øvelse gjør mester (hvor mye kan du) / teori + animasjoner / oppgaver / øvelse gjør mester (hva kan du nå) 2. et eksempel fra tall og algebra, et eksempel fra geometri
3. tar med hvordan organisere digitale læremidler i It's (fagets mappestruktur, oppslag, planlegger, osv): lenker til teoristoff på nett, bryter opp oppgaver og organiserer i tema, oppslag/planlegger, elevmapper, diskusjon på It`s
Hanne gir noen eksempler pr fag på undervisningsopplegg ved bruk av digitale læringsressurser (fra NDLA) i norsk og engelsk: Engelsk
1. Bra å ha en ressurs som hele tiden er oppdatert.
2. Litteratur; Hvor fint det er å kunne lese litteraturen fra page-turner samtidig som man lytter, som et godt hjelpemiddel også for svakere elever, (også read-speaker ala cd-ord). 3. Hvordan legge lyd- og bildefiler direkte inn i It's slik at elevene ikke behøver å finne frem til dette på egen hand (det er litt vanskelig å manøvrere på NDLA)
Norsk
1. Tidslinje 2. Oppdatert ressurs, vise noe av det nyeste som er lagt inn på f.eks. vampyrer
Buskerud fylke sendte tre personer på BettShow i London i januar; Preben Kjelsrud (St Hallvard vgs), Vegard Andersen (Drammen vgs) og meg. I tillegg deltok tre fra Drammen vgs (Siv-Marit Ersdal, Kirsti Furre og Jørn-Idar Ellingsen) og Berit Reitan (Hønefoss vgs) - alle sendt med prosjektmidler fra fylkets IKT-prosjekter.
På IKT-forums samling på Kongsberg i forbindelse med Kongsberg-konferansen blei de tre førstnevnte bedt om å fortelle litt om sine inntrykk.
Her kan du se slidsene vi brukte under presentasjonen.
Under presentasjonen blei det spilt av et lite klipp fra It's Learnings stand på BettShow der de presenterte en del ting for oss nordmenn. Her finner du disse filmene i sin helthet.
Under ser du filmen jeg laga om Bett-turen og spilte av under vår presentasjon.
Som utviklingsleder på Hønefoss vgs var jeg meget stolt av våre lærere som deltok og bidro under IKT-forumets samling. Berit Reitan, Marit Sund og Michelle Weme snakka engasjert og interessant om hvordan de bruker Tablet-pc'er og SmartBoard, som er ett av fem IKT-prosjekter Hønefoss vgs har gående dette skoleåret. Dagen før hadde Hanne Nicolaysen, Berit Reitan og Michelle Weme holdt hver sine sesjoner på Kongsberg-konferansen om hhv NDLA i engelsk, NDLA i matematikk og bruk av CD-Ord - alle seksjonene meget vellykka! Bra jobba jenter! Når kommer gutta våre etter??
Da er Kongsberg-konferansen over, og økta jeg beskreiv i forrige innlegg vel blåst. Mye interessant på konferansen, plenumsøkta med Krokan, Krumsvik og Harboe (vikar for en syk Nordahl) + debatten i etterkant er vel dokumentert bl a i Eva 2.0s blogg (du finner oversikt over de ulike referatene i venstre meny litt nede i bloggen).
Økta for ca 70 skoleledere synes vi gikk bra også. I tillegg til innføring i rss (Netvibes) og bokmerking (delicious) med bibliotekarene Siv-Marit Ersdal og Birgithe Schumann-Olsen hadde vi diskusjon om hva som kjennetegner en god lærer i det digitale klasserommet, og hva dette har å si for oss skoleledere. Dette er oppsummert i to tankekart som er lagt i BFKs Digital ledelseswiki, der har jeg også lagt peker til Eva 2.0s liveblogging fra seansen. I siste del av økta gikk Kirsti Slettevoll gjennom hvordan fylkets skoleledere (i alle fall de som er med på fylkets opplegg) bør arbeide utover våren. Dette kan du også lese mer om på wiki'en det refereres til over.
I morra deltar jeg på Kongsberg-konferanse 2010. Det er et spennende program med forelesninger fra Arne Krokan, Rune Krumsvik og Thomas Nordahl - samme emne alle tre, nemlig overskrifta på dette blogginnlegget. Dette blir etterfulgt av debatt der bl a disse tre også deltar, men med et utvida panel - et spennende opplegg (ros til initiativtaker Kirsti Slettevoll). Det vil være mulighet for deltakelse i plenumsdebatten via Twitter (#KK10). Her kan du også følge med på hva som skjer under konferansen.
Etter lunsj er det mange parallellsesjoner, mye å velge i, blant mange ulike fag og emner. Sjøl skal jeg bidra på ledersesjonen som blir en oppfølging at formiddagens tema, men nå med fokus på skoleledernes rolle, hva kjennetegner en god lærer i det digitale klasserommet? hvilke konsekvenser får de konklusjonene vi evt trekker for skolelederne? hva slags digital kompetanse bør skoleledere ha? hvordan bør skolelederne arbeide for å komme dit? Dette er noen av spørsmålene vi reiser, og forhåpentligvis vil vi få i gang en fruktbar debatt omkring disse spørsmålene. Jeg gleder meg :-)
På ettermiddagen og dagen etter er det samling i BFKs IKT-forum med et respektabelt program. Mange gode foredragsholdere her, bla Arne Olav Nygard og Eva Bratvold. Jeg og andre London-farere skal snakke litt om årets tur til BettShow, og denne filmen vil nok bli vist:
Jeg håper også å få skrivi noen referat fra andres innlegg i bloggen her i løpet av onsdag ettermiddag og torsdagen. Da vil også slidsene og annet stoff fra vår presentasjon bli lagt ut.
Buskerud fylkeskommune har for tida et opplegg gående for å øke skoleledernes digitale kompetanse. Rundt om på skolene jobber noen av lederne i lederteamene (inkl rektorene) med et opplegg bl a i regi av Arne Krokan, Kirsti Slettevoll fra bfk og ei arbeidsgruppe (der bl a jeg er medlem). Her kan du se arbeidsgruppas forslag til hvordan ledergruppene kan jobbe.
Gruppa ved vår skole har nå hatt to møter. Du kan lese om hva vi har jobba med, og skal jobbe med utover våren i dette GoogleDokumentet. Håper noen andre skoleledere kan ha nytte av dette.
For å få best mulig utbytte av det jeg har lagt ut foreslår jeg følgende arbeidsrekkefølge: 1. Les arbeidsgruppas forslag (altså bfks forslag) 2. Les vårt GoogleDokument med referat og framdriftsplan, der er det også en lenke til eksempler 3. Les dokumentet med eksempler, se dette i sammenheng med nr 4 her 4. Se på Presentasjonen som er lagt inn under - denne kan kanskje virke noe intetsigende når den ikke blir fulgt opp av kommentarer, men til noen av slidsene trur jeg dere tar poenget :-)
Ellers kan det også nevnes at Kongsberg-konferansen 3. februar har gode sesjoner for skoleledere, både fellessesjon med Arne Krokan, Rune Krumsvik og Thomas Nordahl om ledelse av digitale læringsprosesser - og en sesjon for ledere der det vil være fokus på digital ledelseskompetanse.
På møtet vi hadde i dag begynte vi å ta opp en del problemstillinger omkring nettbruken til f eks ansatte - både de mange positive sidene, og enkelt negative. Jeg la fram en del eksempler og vi diskuterte rundt det. Eksemplene kan du se under, men nå har jeg anonymisert dem. Vi blei enige om at vi bør ha fokus både på hvordan få til mer av alt det gode og hvordan gripe fatt i evt negative sider denne våren, og at vi tar et halvdagsseminar i hele lederteamet før sommeren for å planlegge hvordan vi best kan legge til rette og ha strategier klar for neste skoleår.
Her kan du se de anonymiserte eksemplene (mye av det som ligger offentlig tilgjengelig på nett fra før er ikke anonymisert). Dette finner du også her.
Jeg har i dag hatt en times kurs med lærere som innføring i det å lage skjermbilde og skjermvideo.
Jeg burde vel strengt tatt laga et par skjermvideoer for å få vist dette, men i dag strakk ikke tida til, her er i alle fall det jeg i korte trekk gikk igjennom:
1. Last ned JingProject og CamStudio (dette hadde jeg fått kursdeltakerne til å gjøre i forkant) 2. Start JingProject (la gjerne programmet starte opp ved oppstart av maskinen) 3. Klikk på Tannhjulene (More) og klikk på Tannhjulene igjen (Preferences), velg Startup options etter hva du ønsker og klikk på haka for Finish. Dersom du har gratisversjonen blir alle filene lagra i SWF (Flash), men hvis du abonnerer til ca $15 året kan du også lagre i MPEG-4) 4. Klikk på Krysset for Capture og velg hvilket utsnitt du vil avbilde ved å holde venstre museknapp inne og dra - slipp opp når du er fornøyd med utsnittet 5. Velg Capture Image (for stillbilde) 6. Sett på evt piler og kommentarer 7. Velg om du skal kopiere dette bildet for å lime inn i f eks Word eller PowerPoint, eller lagre bildet. NB! Vi oppdaga at noen måtte gå på Fastnøkkelen for å få lagt til de knappene de ønska, hos noen mangla Kopier og Lagre. 8. Det samme kan du gjøre med skjermvideo hvis du velger Capture Video 9. JingProject er veldig enkelt og godt til å ta skjermbilder og skjermvideo med og uten lyd (må betale ca $15 pr år for å få med en del flere funksjoner og muligheter - bl a lagring i formatet MPEG-4. Jobb med programmet en stund for å vurdere om det er verdt å oppgradere.) 10. For å få gjøre skjermvideoene tilgjengelig for elevene har en i Jing minst fire valg; legge det ut på ScreenCast, legge det ut på YouTube (må ha konto, gratis), legge det ut i It's i sin ePortfolio, eller lagre det ett eller annet annet sted ute på nettet - det har blitt mange muligheter her etter hvert, f eks opprette gratis hjemmeside i Google der en kan legge sine filer tilgjengelig for alle andre, Voddler, osv). Noen skoler har kanskje også servere der en kan legge slike videoer.
11. CamStudio er også et program der en kan ta opp skjermvideo - også her med og uten lyd, gratis. Filene kan lagres som SWF eller AVI-filer. (Lages uansett først som AVI, men kjører automatisk konvertering til SWF hvis en ønsker det.) 12. Start CamStudio, velg Region under fanen Region (da velger en skjermutsnitt på samme måte som med Jing) 13. Under Options, klikk Cursor Options (for å velge hvordan musepekeren din skal synes på videoen) 14. Under Options har du tre lydvalg; Ikke ta opp lyd, Ta opp lyd fra mikrofon og Ta opp lyd fra høyttalerne 15. Klikk på knappen swf slik at det står Record to AVI (det blir størst fil sammenlikna med SWf, men enkelt til å begynne med) (se bildet til høyre) 16. For å få gjøre skjermvideoene tilgjengelig for elevene har en i CamStudio omtrent de samme mulighetene som med Jing, bortsett fra ScreenCast (se nr 10) 17. Ønsker du gode tips om hvordan produsere fine skjermvideos, sjekk dette blogginnlegget fra S A Horgen
Det kommer stadig nye tjenester på nettet. Noe av det siste er Apertium, et oversetterprogram mellom bokmål og nynorsk som er laget av masterstudent Kevin Unhammer (UiB) og språkforsker Trond Trosterud (UiT) - her kan du lese mer om det. (Tips via Kirsles på Twitter.) Nå har Google tatt programmet i bruk i sin tjeneste , og det kan brukes gratis. Det er også positivt at programmet har fri og åpen kildekode. I samme tjeneste kan en også oversette mellom en del andre språk.
Du kan f eks oversette en nettside fra bokmål til nynorsk - her kan du se denne bloggen oversatt til nynorsk. Som det framkommer i eksempelet er ikke programmet perfekt, så en norsklærer kan nok fortsatt finne feil i elevenes nynorskstiler .... Flere slike programmer finnes også, f eks betalingsprogrammet NyNo som mange elever nok har brukt en stund allerede. Med slike programmer må en kanskje tenke annerledes når det gjelder sidemålsundervisning, og annen språkundervisning ....?
11. CamStudio er også et program der en kan ta opp skjermvideo - også her med og uten lyd, gratis. Filene kan lagres som SWF eller AVI-filer. (Lages uansett først som AVI, men kjører automatisk konvertering til SWF hvis en ønsker det.)
14. Under Options har du tre lydvalg; Ikke ta opp lyd, Ta opp lyd fra mikrofon og Ta opp lyd fra høyttalerne